VILTER DANS

           

Rommet mitt

er plutselig 

så stort og luftig

Tunge vegger

er flyttet utover

og fasadefargen

er forandret

fra mørkmørk blå

til befriende hvitt
nesten transparent

Med ett skjønner jeg
at jeg kan danse

Begjærlig og hemningsløst
kaster jeg med ut i
viltre bevegelser
så håret stritter

Helt til jeg
ikke lenger
enser
yttergrensen

PUSLESPILL

Min livsanskuelse

er et

dynamisk 

puslespill

Jeg prøver å gi en plass for

tolleransebrikken

og

bildet endrer

seg

Så med ett

finner jeg

rommet

for respekten

og

bildet 

froandrer

retning

Nå vet jeg

at en 

puslespillbrikke

må fjernes

og erkjenner

samtidig

at jeg aldri

noensinne

vil kunne

sluttføre

min

anskuelse

men håper

at jeg

aldri vil

slutte å

forsøke...

Samhold

For en voldsom kraft
det er
i varmen
fra mennesker
som vil deg vel
I kveld
var det
denne
som fylte
rommet
I etterdønningene
svever jeg
og fylles
av
fullkommenhetens
fred.

Viva Italia

Jeg sitter her
alene
på mitt kjøkken
og nyter
et lite stykke
Italia
Nebbiolodruen
i glasset
fra Barbaresco
eksploderer
mot ganen
Var det
fioler, tang, roser
mørkt jordsmonn
og tobakk
den skulle smake?
Alt jeg
opplever
er landet
lenger sør
som plutselig
befinner seg
på nordlige
breddegrader

Viva Italia

Nok et familiedrap

Forrige helg ble nok en mann pågrepet, mistenkt for å ha tatt livet av sin samboer i Orkdal. Det kan synes som at disse drapene oppstår som lyn fra klar himmel. Psykolog Terje Galtung har uttalt at kvinnedrap kan sammenlignes med trafikkulykker og mener det ofte er umulig å hindre mennene som begår dem.

Kanskje er det vanskelig å forebygge absolutt alle hendelsene. Likevel, det finnes en del faktorer som indikerer risiko for slike handlinger. Forskning viser eksempelvis at samlivsbrudd øker risikoen for alvorlig vold. Dette er kunnskap vi må skrive oss bak øret.

Min erfaring, etter flere års arbeid med vold i nære relasjoner, er at mange menn har behov for noen å ventilere overfor i forbindelse med et samlivsbrudd. Skammen over at familiesituasjonen er pulverisert, er en gjenganger. Situasjonen er ofte så fastlåst at mannen ikke ønsker å åpne seg for familie eller venner for hjelp og støtte. Kanskje er til og med politi og barnevern varslet om trusler og tilløp til vold? Det er da viktig at både offentlig og privat nettverket er oppmerksomme, og kanaliserer hjelp.

Det har i de siste årene vært fokusert mye på vold i nære relasjoner, og flere etater har økt sin kompetanse på fagområdet. Her følger en liste over hvem som kan kontaktes:

Advokatforeningen i Sør-Trøndelag, tlf. 72547502

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) tlf. 73517184

Sør-Trøndelag politidistrikt, tlf. 72899090

Konfliktrådet i Sør-Trøndelag, tlf. 22032570

Støttesenteret for fornærmede i straffesaker, tlf. 73899040

Senter mot incest og seksuelle overgrep, tlf. 73890880/99571198

Familievernkontoret, tlf. 73990500

Krisesenteret, tlf. 73523420

Omsorgstasjonen for barn og ungdom, Kirkens Bymisjon, tlf. 73805520

Barne- og familietjenesten i Trondheim kommune, tlf. 72540700

Fastlegen

Jushjelpa i Midt-Norge tlf 73515250

Sinnemestringen på Brøset, tlf. 73865160

Vold i nære relasjoner er et sammensatt problem, og ingen sak er lik. Manipulasjon og sykdom kan også være en del av bildet. Å komme til en arena hvor ulike sider av problemet belyses, kan uansett være avgjørende for at mann som kvinne skal kunne komme seg gjennom vanskelige perioder. Som samfunnsborgere må vi tørre å bry oss og sørge for at alle sikkerhetstiltak blir forsøkt, og aldri slutte å tro at det er mulig å forebygge vold og drap.

Guro Angell Gimse

Konfliktrådet i Sør-Trøndelag

PARASOLL I VIND

LETT ENTUSIASTISK SØNNAVIND
FEIER LEKENT
RUNDT HUSHJØRNET
LØFTER NEDBØYDE GRENER
OG ROKKER VED
UFORTØYDE PARASOLLER
HUMØRFYLT
SKØYERAKTIG

SOMMEREN ER HER.

Den grønne parasoll, en vind
Fransisco De Goya

Veivisere

Blant utrolige teknologiske nyvinninger og oppdagelser som redder liv, higer vi stadig etter mer kunnskap. Kunnskap som kan måles i en grad, karakterer og poeng. Kunnskap som kan gi oss svar og som kan finne sannheter. Vi blir profesjonelle. Vi blir eksperter og vi smykker oss med flotte titler og poeng, som gjør oss attraktive for omverdenen og oss selv. Oftere og oftere dukker "eureka" følelsen opp. Denne fantastiske åpenbaringen omslutter oss og tar oss til nye høyder. Ja, så høyt stiger vi, at vi berører Guds trone, høyt høyt der oppe.

Fra tronen har vi overblikk, og vi ser ned på den fantastiske jorden. Gjennom krystallklare optiske oppfinnelser, ser vi alt som skjer i den innerste avkrok av verden. Og vi oppdager sammenhenger fra vårt fugleperpektiv, som helt sikkert ingen andre kan begripe. Av respekt for vår høye posisjon blir vi lyttet til, beundret og våre betraktninger tillegges vekt. Ikke mange våger å si oss i mot.

I 1949 fikk vi Nobelsprisen i medisin for å ha bidratt til å løse et pleieproblem innen psykiatrien, og vi satte i gang med tvangs lobotomering av over 2500 mennesker bare i Norge.  Heder og ære gjorde oss blinde for bivirkninger som mangel på initiativ, funksjonsreduksjon, utvikling av epilepsi og urininkontinens. At en del døde i forbindelse med inngrepet gikk nesten upåaktet hen. Vi forsøkte bare å endre operasjonsteknikkene for å senke dødeligheten.

Vi prøver å snakke minst mulig om det vi var med på i dag. Det var kanskje ikke en god metode, men at enkelte kaller dette barbarisk er helt uhørt. Intensjonene var jo gode.

I 1992 dukket det opp mistanker i ei lita bygd om omfattende misbruk av små barn. Etter grundige undersøkelser kunne vi slå fast at overgrep hadde forekommet i trøndelagsbygda. Våre kunnskaper om fysiske skader av genitalier gav klare svar på at disse jentene hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. Vi visste også nesten helt sikkert, hvem som var gjerningsperson. Tvilen kom likevel tiltalte til gode og han ble frikjent. Han måtte uansett, i rettferdighetens navn, betale erstatning til ofrene. Det var jo han som stod bak. Det kunne bare ikke bevises helt sikkert.

Tiden gikk og i sjokk og vantro oppdaget vi at de fysiske tegnene som ble funnet på barna, var normalvariasjoner av genitaler. Vi kunne slett ikke lenger være sikre på at overgrepene hadde funnet sted, men ulykksalig nok kunne vi heller ikke avkrefte det. Vi skuttet oss i skam og snakket minst mulig om våre tidligere skråsikre konklusjoner.

Så kom 22. juli 2011 og vår kunnskap ble igjen etterspurt. Men så greide vi plutselig ikke å være enige med oss selv. Er Brevik tilregnelig eller er han utliregnelig? Vi rives i stykker av intern strid og tørker nervøs svette av pannen. Det er vanskelig å gjemme seg og vi merker en gryende mistilit og forakt blant folket.

Fra himmelen der oppe søker vi trøst i Kant, Descartes, Sokrates, Hegel, Einstein og Freud. De synes fra Guds trone som små lysende fyrtårn. Med deres teorier sett i sammenheng, kan det hende vi finner sannheten.  I tillegg må vi finne tilbake til selvtilliten, slik at vi nok en gang kan skinne og beundres av allmennheten, og igjen kan peke på sannheter og vise vei.

Hva ser du?
"Woman Freud ilusion"

Mårhund

Så ulykksalig
et skaperverk
Et lite nøste
med vakker snute
forsøkte
klosset å
passe inn.

Den ble feilaktig
bragt til vår verden
så helt uskyldig
og ante ikke
at den var hatet
som verste pesten
Et djevelsk påfunn
ble hunden kalt

Se, han tok fuglen
vi må få tatt ham
de ladet riflen
og hunden løp
men det var fåfengt
for denne skapning
har aldri hatt
dette livets rett

STEINSNÅL

Jeg vil være steinsnål
og bære det med prakt
lytte, prate, utføre krumspring
og bestemme selv
når jeg skal bytte drakt

Jeg vil være trygg
i all min enfoldighet
lytte, prate, utføre krumspring
og bidra
med min rettferdighet

Jeg vil være steinsnål
og ikke bry meg
om hva de sier
lytte, prate, utføre krumspring
uten at det
gir meg rier

THE HONOUR IS YOURS

You proud strong woman
who think you have lost
so beautiful you are
Despite pain and struggle
your back is still straight
and your will steadfast
In speechless admiration
I , your helper
welcome you
and soon realize
of your dark
sparkling eyes
that you again
will take up the fight
Your freedom
is located somewhere ahead
a place hidden
under a layer of
desert sand
Silent, imperceptible
and vigilant
you move
against your goal
It may take years
before you can break
the promise you gave him and those
who offended you
I, your helper
can not do anything
except hoping and praying
that your endurance
and will
will be persistent
and that your day of liberty
will be coming soon

May the glory and honour be poured upon you

The shame was never 
never yours

Fadime-drept av sin far 21.januar 2002

Rød kontroll-blå frihet

(Dette innlegget fra Kjetil Utne og meg var på trykk i Adresseavisen 18.mai 2012:)

Kunsten og kulturen er i sin natur fri og må skapes nedenfra. Det er en av de klare synspunktene som kulturens representanter formidler til oss i Høyre når vi spør om innspill til hvilken kulturpolitikk som bør føres frem mot 2030.

En av de som har sagt hva hun mener er direktør ved Trøndelag Teater, Berit Tiller. ”Departementet sier hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det. Hvis man skal pålegge kulturen å oppfylle politikernes ønsker mister vi friheten. Det er utmerket at kulturministeren er opptatt av likestilling og integrering, men hun må også være opptatt av kultur,” sa hun på en av Sør-Trøndelag Høyres kulturhøringer i forbindelse med utarbeidelsen av stortingsvalgprogrammet.

I et oppslag 12.mai tar Klassekampen opp temaet:
”Hva skal vi velge? Rause bevilgninger og klare beskjeder om hva vi skal foreta oss, eller færre penger og mer frihet til å gjøre som vi vil? spør Terje Lyngstad ved Sogn og Fjordane Teater. Han er selv medlem av Arbeiderpartiet, men er blitt usikker på hvilket parti som egentlig gir de beste vilkårene for kulturlivet. Høyre har vært den tydeligste forsvareren av frihet i kulturlivet, men er ikke så sjenerøs med pengene som de rødgrønne, bemerker han.”

Den rødgrønne regjeringen har fått velfortjent ros for de økte bevilgningene som har fulgt med Kulturløftet, men med pengene har kulturlivet også fått med en nisse på lasset i form av økt styring. Det kan synes som om mange har vært redde for å kritisere denne utviklingen av redsel for å miste bevilgninger man er avhengige av.
Da kan det være verdt å merke seg at Høyre har støttet hver eneste krone i regjeringens kulturbudsjetter, og faktisk plusset på noen kroner ved å flytte penger fra mediestøtte til kultur.

Det er ikke vi politikere som skal avgjøre hva som er god eller dårlig kunst. Og uansett hvor viktig likestilling, mangfold eller grunnlovsjubileet er må kunstnere og kulturinstitusjoner kunne stå fritt når de utvikler sin kunst og sitt program. Høyres kulturpolitiker på Stortinget, Olemic Thommessen uttrykker det slik til Klassekampen:
”Brevene fra Kulturdepartementet har vært en vekker for mange. Flere og flere innser at Arbeiderpartiet har et instrumentelt syn på kulturen. Kulturinstitusjonene skal brukes til å oppnå politiske mål. Vi i Høyre legger isteden vekt på kulturens egenverdi og frihet.”

                                                        Frihet av Eli Stav 

Kjetil Utne (H), Trondheim, Trondheim bystyre               Guro Angell Gimse (H), Sør-Trøndelag fylkesting

240

FOR NOEN ER BILNOSTALGI
ENSBETYDENDE MED
AMAZON
VOLVO AMAZON
FOR MEG
ER DET VOLVO 240
SOM GJELDER

DET VAR I EN SÅNN EN
JEG FØRSTE GANG
FIKK HØRE
AT JENTER IKKE KAN
KJØRE BIL

DET VAR I EN SÅNN
JEG RAGGET RUNDT
SENE NATTETIMER
I OSLOS GATER
FOR Å FINNE
EN TYV ELLER TO

DET VAR EN SÅNN
SOM BRAGTE MEG
TIL STEDER, HENDELSER OG LUKTER
JEG ALDRI KAN GLEMME

VOLVO 240
POLITIETS FAVORITT
NØKTERN, STØDIG
SLITESTERK,TØFF

OG OM JEG IKKE
FØLTE MEG SLIK SELV
VAR DET SÅNN
JEG FRAMSTO
SELV OM JEG
VAR FORHÅNDSDØMT

ÆREN ER DIN

Du stolte sterke kvinne
som tror du har tapt
så vakker du er
I smerten og strevet
er ryggen like rank
og viljen standhaftig
I nesegrus beundring
tar jeg, din hjelper
imot deg
og skjønner fort
av dine mørke
gnistrende øyne
at du igjen
vil ta opp kampen
Din frihet
ligger der framme
et sted
under et lag av
ørkensand
Stille,umerkelig
og årvåkent
beveger du deg
mot målet
Det kan ta år
før du kan bryte
løftet du gav ham og de
som krenket deg
Jeg, din hjelper
kan ikke annet
enn å håpe og be
om at din utholdenhet
og vilje
er seiglivet
og at din frihetsdag
kommer snart

Ære være deg
skammen var aldri din

INGEN MICHELIN-STJERNE FOR NORGE I VEIBYGGING

Jeg trodde ikke mine egne ører her forleden, da det ble kjent at formannskapet i 

Trondheim slutter seg til en utbygging av E6 med bare to veibaner. De mener det er alt for

dyrt å bygge fire felt til Støren. Hva som er bakgrunnen for denne defensive holdningen 

før Nasjonal Transportplan er vedtatt, vites ikke. Det er nå vi skulle ha stått sammen for å 

få mest mulig statlige midler til denne viktige veibiten i Trøndelag. 

Veiutbygging i Norge er en komplisert prosess. Det er så og si umulig å planlegge helhetlig

når det gjelder utbygging av hovedfartsårene i landet. Samordning med andre kommuner skjer, 

men møtene blir mange, prosessene tunge og tiden går. Lokaldemokrati og grundige utredninger

når et stort arbeid skal settes i gang er viktig, men dagens modell for veiutbygging er for byråkratisk og kokkene er for mange. Når kokkene til og med begynner å slå hverandre i hodet med hver sin sleiv, skjønner man at maten aldri kommer på bordet. 

I tillegg til ulike standpunkt i kommunene har også Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Norges Vassdrags- og energidirektorat, Jernbaneverket og Statens vegvesen sitt å si. 

Beslutningsprosessene er uhorvelig lange og det kan synes som at ren og skjær flaks er det som skal til, for å komme i mål med en veistubb. 

Over hele landet skjer utbyggingen av våre viktigste veikorridorer klattvis. Unntaket er noen få såkalte OPS-prosjekter (Offentlig og privat samarbeids prosjekter) hvor veiene finansieres gjennom det offentlige, men bygges av private aktører. Byggingen av E39 mellom Øysand og Bårdshaug i Sør-Trøndelag er et eksempel på et slikt prosjekt, gjennomført i rekordfart med åpning to måneder før planen. Det ble i tillegg framforhandlet en totalentrprise som kontraktsfestet vedlikeholdet på veien 25 år fram i tid. Prosjektet er å anse som en suksess. Det er uforståelig at ikke flere strekninger bygges mer helhetlig og raskere.


Hvordan greier  så Sverige å bygge bedre og breiere veier i et langt høyere tempo, uten et stort omfang av bompengefinansiering? Hva er grunnen til at alt er så langtekkelig og fryktelig dyrt hos oss? Annerledeslandet Norge er også annerledes i sin prioritering av veiutbygging. Kulturlandskap og jordvern er viktig for Norge. Vi legger vekt på å beholde landet slik det er i størst mulig grad, noe som i utgangspunktet er viktig. 

I Sverige er innstillingen ganske annerledes. For at landets økonomi i det hele tatt skal ha en mulighet, må de legge til rette for en infrastruktur som gjør industrien konkurransedyktig. I Norge har vi verdens beste velferdssamfunn, basert på vår sikkerhet i oljeinntekter, og vi slipper foreløpig å optimalisere driften av landet.

Hvor lenge denne tilstanden vil vare, er uklart. Kanskje 30,40 eller 50 år, og det er lenge til det. Likevel, det hadde vært greit om E6 stod klar når vi trenger et annet bein å stå på. Kanskje kan du bidra ved bruk av stemmeretten ved neste stortingsvalg? Og kanskje fører det til en Michelin-stjerne eller to i veibygging.

TAKK AT DU STOPPET OPP

Med lette glade steg, sikter jeg meg inn mot kirka i bygda.
Ikke fordi jeg søker inneholdet i bygningen,
men fordi det er et passende mål for min fysiske fostring.

Med stigende puls og piplende svette, løfter jeg blikket
mot kirkespiret.
Da legger jeg merke til en skikkelse der framme.

Skikkelsen blir fort større. En mann med krum rygg stavrende
bak en rulator, tar form. Til slutt jogger jeg forbi...
Men, var det ikke noe kjent med mannen?

Var det ikke Tryggve?
Jeg bråstopper og rygger, tar tak i armen til den gamle.
og sier blidt "Hei".

Øynene er uklare, litt grumsete og matte.
Han kjenner meg ikke igjen.
Ikke fordi han har mistet grepet,
men fordi synet er dårlig og konteksten uvant.

Jeg sier navnet mitt og håper han ikke føler seg misforstått.
Øynene gnistrer straks til.
"Hvordan er det med foreldrene dine?"
Jo takk, bra. De er i bryllup i Hellas.

Vi blir stående og prate.
Han tipser meg om en fin turløype langs elva,
og brått er det som om han er tilbake i 1931,
og rekordlav vannstand i Gaula.

Med lubne barnehender
plukket han opp 10 kilos lakser
som stod og stanget.
Hans russiske kamerat, Borisoff,
deltok ivrig i leken.
Han var liten og butt,
men en habil svømmer.

Så må vi gå. Jeg fryser litt
"Takk at du stoppet opp", sa han rent lykkelig
"Det var hyggelig.
Jeg hadde ikke kjent deg igjen".

KONTEMPLASJON


Å TUSLE STILLE
ETTERTENKSOMT RUNDT
SEG SELV
EN LØRDAGS FORMIDDAG
BRETTE SAMMEN
ET KRØLLETE KLESPLAGG
TØRKE AV
EN SMULETE KJØKKENBENK
GLEDE SEG LITT
OVER AT SPISEBORDET ER NYOLJET OG RENT
HENTE AVISEN
OG SLIPPE INN KATTEN
SPISE ET EGG
OG TO STRIMLER BACON
SETTE PÅ EN KLESVASK
SAKTE
USYSTEMATISK
DEILIG UFORPLIKTENDE
DET ER
KONTEMPLASJON

APRILSNØ

Snøen som kommer
i april
legger torvdekte hyttetak
under seg
Små gresstrå og

begynnende timotei
bøyer av
og legger seg
på vent
enda litt til
Tiden deres
er ikke kommet ennå
selv om
det så sånn ut
i mars
Uten protester
føyer de seg
under det iskalde teppet
For de vet
at snart vil
de løftes
forsiktig opp
og trone
over et
solvarmt hyttetak

EPLEHAGEN

    SÅ VAKKERT
    EN BØLGENDE KJOLE
    AV TYNN TYNN LIN
    SOM BÆRES AV PIKEN
    SOM LETT LETT
    SVEVER
    GJENNOM EPLEHAGEN
    HENNES SMÅ
    VIBRERENDE NESEVINGER
    HENNES SMIL
    BRINGER BUD
    OM EN OPPDAGELSE
    EPLEBLOMSTENS
    UIMOTSTÅELIGE DUFT
    EN VÅRDAG
    EN BEGYNNELSE...                                                    

                                                                               
IKKE GLEM

Selv om du nyter lysets letthet og det levende grønne en forventningsfull vårdag, ikke glem
dagene da mørket og vinteren omkranset deg. Ikke glem magien fra en sommervarm utstrakt hånd mot en ensom skulder. Ikke glem, men la erindringen skape en balanse av likhet, nærhet og varme.

NY DAG

Ute raser stormen
jeg kjenner den
og våkner av den
bak et vindu
i en seng
under en dyne
ligger jeg
Et menneske
som forsøker å forstå
som søker innover
for trøst
styrke og
mot
til å møte
en ny dag

SURDEIG

Kunnskapen er som en
gyllen og hullete surdeig

som i generasjoner 

har fått ese seg stor 

og mektig 

Så stor og mektig

at baketrauet 

ikke lenger er stort nok

KJOLELIDENSKAP

Ta på den frekke kjolen
og bær den med stor stil
kjenn følelsen den gir deg
med ett går du sju mil

Flørt så med Gud og hvermann
med katt og hund og gris
og la deg blott beruse
av deres sørlandsbris

Når kvelden kommer til deg
litt mørk og kald og grå
velg da den røde kjolen
og hjerte ditt vil slå

Og lidenskapen våkner
så du med letthet finner
en kjole for i morgen
som vil gi deg gode minner

Guro 6. februar 2012