240

FOR NOEN ER BILNOSTALGI
ENSBETYDENDE MED
AMAZON
VOLVO AMAZON
FOR MEG
ER DET VOLVO 240
SOM GJELDER

DET VAR I EN SÅNN EN
JEG FØRSTE GANG
FIKK HØRE
AT JENTER IKKE KAN
KJØRE BIL

DET VAR I EN SÅNN
JEG RAGGET RUNDT
SENE NATTETIMER
I OSLOS GATER
FOR Å FINNE
EN TYV ELLER TO

DET VAR EN SÅNN
SOM BRAGTE MEG
TIL STEDER, HENDELSER OG LUKTER
JEG ALDRI KAN GLEMME

VOLVO 240
POLITIETS FAVORITT
NØKTERN, STØDIG
SLITESTERK,TØFF

OG OM JEG IKKE
FØLTE MEG SLIK SELV
VAR DET SÅNN
JEG FRAMSTO
SELV OM JEG
VAR FORHÅNDSDØMT

ÆREN ER DIN

Du stolte sterke kvinne
som tror du har tapt
så vakker du er
I smerten og strevet
er ryggen like rank
og viljen standhaftig
I nesegrus beundring
tar jeg, din hjelper
imot deg
og skjønner fort
av dine mørke
gnistrende øyne
at du igjen
vil ta opp kampen
Din frihet
ligger der framme
et sted
under et lag av
ørkensand
Stille,umerkelig
og årvåkent
beveger du deg
mot målet
Det kan ta år
før du kan bryte
løftet du gav ham og de
som krenket deg
Jeg, din hjelper
kan ikke annet
enn å håpe og be
om at din utholdenhet
og vilje
er seiglivet
og at din frihetsdag
kommer snart

Ære være deg
skammen var aldri din

INGEN MICHELIN-STJERNE FOR NORGE I VEIBYGGING

Jeg trodde ikke mine egne ører her forleden, da det ble kjent at formannskapet i 

Trondheim slutter seg til en utbygging av E6 med bare to veibaner. De mener det er alt for

dyrt å bygge fire felt til Støren. Hva som er bakgrunnen for denne defensive holdningen 

før Nasjonal Transportplan er vedtatt, vites ikke. Det er nå vi skulle ha stått sammen for å 

få mest mulig statlige midler til denne viktige veibiten i Trøndelag. 

Veiutbygging i Norge er en komplisert prosess. Det er så og si umulig å planlegge helhetlig

når det gjelder utbygging av hovedfartsårene i landet. Samordning med andre kommuner skjer, 

men møtene blir mange, prosessene tunge og tiden går. Lokaldemokrati og grundige utredninger

når et stort arbeid skal settes i gang er viktig, men dagens modell for veiutbygging er for byråkratisk og kokkene er for mange. Når kokkene til og med begynner å slå hverandre i hodet med hver sin sleiv, skjønner man at maten aldri kommer på bordet. 

I tillegg til ulike standpunkt i kommunene har også Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Norges Vassdrags- og energidirektorat, Jernbaneverket og Statens vegvesen sitt å si. 

Beslutningsprosessene er uhorvelig lange og det kan synes som at ren og skjær flaks er det som skal til, for å komme i mål med en veistubb. 

Over hele landet skjer utbyggingen av våre viktigste veikorridorer klattvis. Unntaket er noen få såkalte OPS-prosjekter (Offentlig og privat samarbeids prosjekter) hvor veiene finansieres gjennom det offentlige, men bygges av private aktører. Byggingen av E39 mellom Øysand og Bårdshaug i Sør-Trøndelag er et eksempel på et slikt prosjekt, gjennomført i rekordfart med åpning to måneder før planen. Det ble i tillegg framforhandlet en totalentrprise som kontraktsfestet vedlikeholdet på veien 25 år fram i tid. Prosjektet er å anse som en suksess. Det er uforståelig at ikke flere strekninger bygges mer helhetlig og raskere.


Hvordan greier  så Sverige å bygge bedre og breiere veier i et langt høyere tempo, uten et stort omfang av bompengefinansiering? Hva er grunnen til at alt er så langtekkelig og fryktelig dyrt hos oss? Annerledeslandet Norge er også annerledes i sin prioritering av veiutbygging. Kulturlandskap og jordvern er viktig for Norge. Vi legger vekt på å beholde landet slik det er i størst mulig grad, noe som i utgangspunktet er viktig. 

I Sverige er innstillingen ganske annerledes. For at landets økonomi i det hele tatt skal ha en mulighet, må de legge til rette for en infrastruktur som gjør industrien konkurransedyktig. I Norge har vi verdens beste velferdssamfunn, basert på vår sikkerhet i oljeinntekter, og vi slipper foreløpig å optimalisere driften av landet.

Hvor lenge denne tilstanden vil vare, er uklart. Kanskje 30,40 eller 50 år, og det er lenge til det. Likevel, det hadde vært greit om E6 stod klar når vi trenger et annet bein å stå på. Kanskje kan du bidra ved bruk av stemmeretten ved neste stortingsvalg? Og kanskje fører det til en Michelin-stjerne eller to i veibygging.

TAKK AT DU STOPPET OPP

Med lette glade steg, sikter jeg meg inn mot kirka i bygda.
Ikke fordi jeg søker inneholdet i bygningen,
men fordi det er et passende mål for min fysiske fostring.

Med stigende puls og piplende svette, løfter jeg blikket
mot kirkespiret.
Da legger jeg merke til en skikkelse der framme.

Skikkelsen blir fort større. En mann med krum rygg stavrende
bak en rulator, tar form. Til slutt jogger jeg forbi...
Men, var det ikke noe kjent med mannen?

Var det ikke Tryggve?
Jeg bråstopper og rygger, tar tak i armen til den gamle.
og sier blidt "Hei".

Øynene er uklare, litt grumsete og matte.
Han kjenner meg ikke igjen.
Ikke fordi han har mistet grepet,
men fordi synet er dårlig og konteksten uvant.

Jeg sier navnet mitt og håper han ikke føler seg misforstått.
Øynene gnistrer straks til.
"Hvordan er det med foreldrene dine?"
Jo takk, bra. De er i bryllup i Hellas.

Vi blir stående og prate.
Han tipser meg om en fin turløype langs elva,
og brått er det som om han er tilbake i 1931,
og rekordlav vannstand i Gaula.

Med lubne barnehender
plukket han opp 10 kilos lakser
som stod og stanget.
Hans russiske kamerat, Borisoff,
deltok ivrig i leken.
Han var liten og butt,
men en habil svømmer.

Så må vi gå. Jeg fryser litt
"Takk at du stoppet opp", sa han rent lykkelig
"Det var hyggelig.
Jeg hadde ikke kjent deg igjen".

KONTEMPLASJON


Å TUSLE STILLE
ETTERTENKSOMT RUNDT
SEG SELV
EN LØRDAGS FORMIDDAG
BRETTE SAMMEN
ET KRØLLETE KLESPLAGG
TØRKE AV
EN SMULETE KJØKKENBENK
GLEDE SEG LITT
OVER AT SPISEBORDET ER NYOLJET OG RENT
HENTE AVISEN
OG SLIPPE INN KATTEN
SPISE ET EGG
OG TO STRIMLER BACON
SETTE PÅ EN KLESVASK
SAKTE
USYSTEMATISK
DEILIG UFORPLIKTENDE
DET ER
KONTEMPLASJON

APRILSNØ

Snøen som kommer
i april
legger torvdekte hyttetak
under seg
Små gresstrå og

begynnende timotei
bøyer av
og legger seg
på vent
enda litt til
Tiden deres
er ikke kommet ennå
selv om
det så sånn ut
i mars
Uten protester
føyer de seg
under det iskalde teppet
For de vet
at snart vil
de løftes
forsiktig opp
og trone
over et
solvarmt hyttetak

EPLEHAGEN

    SÅ VAKKERT
    EN BØLGENDE KJOLE
    AV TYNN TYNN LIN
    SOM BÆRES AV PIKEN
    SOM LETT LETT
    SVEVER
    GJENNOM EPLEHAGEN
    HENNES SMÅ
    VIBRERENDE NESEVINGER
    HENNES SMIL
    BRINGER BUD
    OM EN OPPDAGELSE
    EPLEBLOMSTENS
    UIMOTSTÅELIGE DUFT
    EN VÅRDAG
    EN BEGYNNELSE...