EPLEHAGEN

    SÅ VAKKERT
    EN BØLGENDE KJOLE
    AV TYNN TYNN LIN
    SOM BÆRES AV PIKEN
    SOM LETT LETT
    SVEVER
    GJENNOM EPLEHAGEN
    HENNES SMÅ
    VIBRERENDE NESEVINGER
    HENNES SMIL
    BRINGER BUD
    OM EN OPPDAGELSE
    EPLEBLOMSTENS
    UIMOTSTÅELIGE DUFT
    EN VÅRDAG
    EN BEGYNNELSE...                                                    

                                                                               
IKKE GLEM

Selv om du nyter lysets letthet og det levende grønne en forventningsfull vårdag, ikke glem
dagene da mørket og vinteren omkranset deg. Ikke glem magien fra en sommervarm utstrakt hånd mot en ensom skulder. Ikke glem, men la erindringen skape en balanse av likhet, nærhet og varme.

NY DAG

Ute raser stormen
jeg kjenner den
og våkner av den
bak et vindu
i en seng
under en dyne
ligger jeg
Et menneske
som forsøker å forstå
som søker innover
for trøst
styrke og
mot
til å møte
en ny dag

SURDEIG

Kunnskapen er som en
gyllen og hullete surdeig

som i generasjoner 

har fått ese seg stor 

og mektig 

Så stor og mektig

at baketrauet 

ikke lenger er stort nok

KJOLELIDENSKAP

Ta på den frekke kjolen
og bær den med stor stil
kjenn følelsen den gir deg
med ett går du sju mil

Flørt så med Gud og hvermann
med katt og hund og gris
og la deg blott beruse
av deres sørlandsbris

Når kvelden kommer til deg
litt mørk og kald og grå
velg da den røde kjolen
og hjerte ditt vil slå

Og lidenskapen våkner
så du med letthet finner
en kjole for i morgen
som vil gi deg gode minner

Guro 6. februar 2012

Øvelse gjør mester...

Etter å ha vært "bokbader" på bibilioteket i Trondheim i dag, fant jeg det for godt å feire uken som har vært. Timeplanen har krevd sin mann (kvinne) og jeg kom meg gjennom alt, uten å halte for mye. 

Etter en liten snartur ned Nordre, skled jeg så forsiktig og umerkelig jeg kunne inn på Bari i Munkegata. Liv, latter og skravel slo mot meg idet jeg åpnet døra. Det var lørdag ettermiddag kl. 17. Forventningen til hva kvelden kunne bringe lå som en nesten synlig røyk i lokalet. Jeg fant meg et bord i en krok, bestilte rødvin og suppe, og drog fram avisen.

Så er det bare det at jeg er veldig dårlig på å være alene i all offentlighet. Jeg har sett de kvinner og menn som sitter der mutters alene som om dette er det mest avslappende og selvfølgelige av alt. Kommer jeg noensinne dit? Tankene mine flyr fram og tilbake, opp og ned, hit og dit. Når jeg har brukt 23 minutter på VG-Kvistads kronikk om EU, gir jeg opp. Jeg slurper i meg suppen og rødvinen, og vet at jeg må øve mer. Om du så, mot all formodning, skulle se meg sitte der alene på en kaffe eller pub, ikke ta kontakt, jeg øver.

Prinsessen (Til ei ung jente som følte seg annerledes)

Hun er vennlig
og nett
så oppmerksom
og rett
får beundrende blikk
og misunnelses stikk

Prinsessen har gullhår
en flott siluett
og en gang var hjertet
uendelig lett

Hun er en prinsesse
de vet det så vel
Når skal hun selv se det
At hun har alt hell.