og latteren triller
den tynne mannen
er så rar
med sine fakter
og stygge briller
Det er så artig
å være sammen
og flire litt
av alt det snåle
en liten latter
litt smil og skjemt
forventes det
at han må tåle
Og så med ett
er mannen borte
han er forvandlet
på grunn av oss
han blir usynlig
med klær så sorte
som selve natten
på grunn av oss
Så blir det mørkt
vår latter stilner
det er så kaldt
og vi vil hjem
vårt fellesskap
gir ingen varme
vi har jo mistet
et felles lem
(Og ett er sikkert
den rare mannen
kommer ikke
tilbake igjen)
