For noen år siden leste jeg boka: ”Tusen strålende soler” av Khaled Hosseini, og var rystet. Den handler om kvinners vanskelige kår i Afghanistan. Boka beskriver blant annet en av hovedkarakterenes møte med burka som trygg og beskyttende mot et urolig og uforutsigbart samfunn. Mariam som kvinnen heter, føler det som en lettelse å tre burkaen over hodet. Dette til tross for at hennes patriarkalske mann forordner burkabruk utenfor husets fire vegger fordi hustruens ansikt er en sak for ham alene.
Den franske nasjonalforsamlingen godkjente nettopp et forslag om å gjøre det forbudt å bruke plagg som burka og nikab på offentlige steder, til stor furore blant muslimske og ikke-muslimske kvinner og menn. Juridiske eksperter har tidligere advart franske politikere som ønsker å innføre forbudet, mot at det kan være i strid med kvinners rettigheter.
Nicolas Sarkozy mener burka er et symbol på undertrykkelse og har ingen plass i det franske samfunnet. Hva vil egentlig disse kvinnene selv? Ønsker de å iføre seg burka for å synliggjøre ærbarhet og underkastelse, men også for å føle seg trygge?
Vil vi ved å vedta et burkaforbud fjerne grunnlaget for kvinnenes følelse av trygghet? Eller vil et burkaforbud har samme virkning som røykeloven, ett av tidenes mest utskjelte forslag, som ble til ett av tidenes mest populære vedtak straks det ble fattet Jeg er klar over at sammenlikningen er noe lettvint, men ligger det ikke noen likhetstrekk i begge disse sakene?
La oss følge beslutningen i Frankrike med stor interesse i månedene framover. Loven avventer endelig godkjenning i september.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar