søndag 29. april 2012

TAKK AT DU STOPPET OPP

Med lette glade steg, sikter jeg meg inn mot kirka i bygda.
Ikke fordi jeg søker inneholdet i bygningen,
men fordi det er et passende mål for min fysiske fostring.

Med stigende puls og piplende svette, løfter jeg blikket
mot kirkespiret.
Da legger jeg merke til en skikkelse der framme.

Skikkelsen blir fort større. En mann med krum rygg stavrende
bak en rulator, tar form. Til slutt jogger jeg forbi...
Men, var det ikke noe kjent med mannen?

Var det ikke Tryggve?
Jeg bråstopper og rygger, tar tak i armen til den gamle.
og sier blidt "Hei".

Øynene er uklare, litt grumsete og matte.
Han kjenner meg ikke igjen.
Ikke fordi han har mistet grepet,
men fordi synet er dårlig og konteksten uvant.

Jeg sier navnet mitt og håper han ikke føler seg misforstått.
Øynene gnistrer straks til.
"Hvordan er det med foreldrene dine?"
Jo takk, bra. De er i bryllup i Hellas.

Vi blir stående og prate.
Han tipser meg om en fin turløype langs elva,
og brått er det som om han er tilbake i 1931,
og rekordlav vannstand i Gaula.

Med lubne barnehender
plukket han opp 10 kilos lakser
som stod og stanget.
Hans russiske kamerat, Borisoff,
deltok ivrig i leken.
Han var liten og butt,
men en habil svømmer.

Så må vi gå. Jeg fryser litt
"Takk at du stoppet opp", sa han rent lykkelig
"Det var hyggelig.
Jeg hadde ikke kjent deg igjen".




lørdag 21. april 2012


KONTEMPLASJON


Å TUSLE STILLE
ETTERTENKSOMT RUNDT
SEG SELV
EN LØRDAGS FORMIDDAG
BRETTE SAMMEN
ET KRØLLETE KLESPLAGG
TØRKE AV
EN SMULETE KJØKKENBENK
GLEDE SEG LITT
OVER AT SPISEBORDET ER NYOLJET OG RENT
HENTE AVISEN
OG SLIPPE INN KATTEN
SPISE ET EGG
OG TO STRIMLER BACON
SETTE PÅ EN KLESVASK
SAKTE
USYSTEMATISK
DEILIG UFORPLIKTENDE
DET ER
KONTEMPLASJON




mandag 16. april 2012

APRILSNØ

Snøen som kommer
i april
legger torvdekte hyttetak
under seg
Små gresstrå og
begynnende timotei
bøyer av
og legger seg
på vent
enda litt til
Tiden deres
er ikke kommet ennå
selv om
det så sånn ut
i mars
Uten protester
føyer de seg
under det iskalde teppet
For de vet
at snart vil
de løftes
forsiktig opp
og trone
over et
solvarmt hyttetak