Veivisere

Blant utrolige teknologiske nyvinninger og oppdagelser som redder liv, higer vi stadig etter mer kunnskap. Kunnskap som kan måles i en grad, karakterer og poeng. Kunnskap som kan gi oss svar og som kan finne sannheter. Vi blir profesjonelle. Vi blir eksperter og vi smykker oss med flotte titler og poeng, som gjør oss attraktive for omverdenen og oss selv. Oftere og oftere dukker "eureka" følelsen opp. Denne fantastiske åpenbaringen omslutter oss og tar oss til nye høyder. Ja, så høyt stiger vi, at vi berører Guds trone, høyt høyt der oppe.

Fra tronen har vi overblikk, og vi ser ned på den fantastiske jorden. Gjennom krystallklare optiske oppfinnelser, ser vi alt som skjer i den innerste avkrok av verden. Og vi oppdager sammenhenger fra vårt fugleperpektiv, som helt sikkert ingen andre kan begripe. Av respekt for vår høye posisjon blir vi lyttet til, beundret og våre betraktninger tillegges vekt. Ikke mange våger å si oss i mot.

I 1949 fikk vi Nobelsprisen i medisin for å ha bidratt til å løse et pleieproblem innen psykiatrien, og vi satte i gang med tvangs lobotomering av over 2500 mennesker bare i Norge.  Heder og ære gjorde oss blinde for bivirkninger som mangel på initiativ, funksjonsreduksjon, utvikling av epilepsi og urininkontinens. At en del døde i forbindelse med inngrepet gikk nesten upåaktet hen. Vi forsøkte bare å endre operasjonsteknikkene for å senke dødeligheten.

Vi prøver å snakke minst mulig om det vi var med på i dag. Det var kanskje ikke en god metode, men at enkelte kaller dette barbarisk er helt uhørt. Intensjonene var jo gode.

I 1992 dukket det opp mistanker i ei lita bygd om omfattende misbruk av små barn. Etter grundige undersøkelser kunne vi slå fast at overgrep hadde forekommet i trøndelagsbygda. Våre kunnskaper om fysiske skader av genitalier gav klare svar på at disse jentene hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. Vi visste også nesten helt sikkert, hvem som var gjerningsperson. Tvilen kom likevel tiltalte til gode og han ble frikjent. Han måtte uansett, i rettferdighetens navn, betale erstatning til ofrene. Det var jo han som stod bak. Det kunne bare ikke bevises helt sikkert.

Tiden gikk og i sjokk og vantro oppdaget vi at de fysiske tegnene som ble funnet på barna, var normalvariasjoner av genitaler. Vi kunne slett ikke lenger være sikre på at overgrepene hadde funnet sted, men ulykksalig nok kunne vi heller ikke avkrefte det. Vi skuttet oss i skam og snakket minst mulig om våre tidligere skråsikre konklusjoner.

Så kom 22. juli 2011 og vår kunnskap ble igjen etterspurt. Men så greide vi plutselig ikke å være enige med oss selv. Er Brevik tilregnelig eller er han utliregnelig? Vi rives i stykker av intern strid og tørker nervøs svette av pannen. Det er vanskelig å gjemme seg og vi merker en gryende mistilit og forakt blant folket.

Fra himmelen der oppe søker vi trøst i Kant, Descartes, Sokrates, Hegel, Einstein og Freud. De synes fra Guds trone som små lysende fyrtårn. Med deres teorier sett i sammenheng, kan det hende vi finner sannheten.  I tillegg må vi finne tilbake til selvtilliten, slik at vi nok en gang kan skinne og beundres av allmennheten, og igjen kan peke på sannheter og vise vei.

Hva ser du?
"Woman Freud ilusion"