(Dette innlegget fra Kjetil Utne og meg var på trykk i Adresseavisen 18.mai 2012:)
Kunsten og kulturen er i sin natur fri og må skapes nedenfra. Det er en av de klare synspunktene som kulturens representanter formidler til oss i Høyre når vi spør om innspill til hvilken kulturpolitikk som bør føres frem mot 2030.
En av de som har sagt hva hun mener er direktør ved Trøndelag Teater, Berit Tiller. ”Departementet sier hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det. Hvis man skal pålegge kulturen å oppfylle politikernes ønsker mister vi friheten. Det er utmerket at kulturministeren er opptatt av likestilling og integrering, men hun må også være opptatt av kultur,” sa hun på en av Sør-Trøndelag Høyres kulturhøringer i forbindelse med utarbeidelsen av stortingsvalgprogrammet.
I et oppslag 12.mai tar Klassekampen opp temaet:
”Hva skal vi velge? Rause bevilgninger og klare beskjeder om hva vi skal foreta oss, eller færre penger og mer frihet til å gjøre som vi vil? spør Terje Lyngstad ved Sogn og Fjordane Teater. Han er selv medlem av Arbeiderpartiet, men er blitt usikker på hvilket parti som egentlig gir de beste vilkårene for kulturlivet. Høyre har vært den tydeligste forsvareren av frihet i kulturlivet, men er ikke så sjenerøs med pengene som de rødgrønne, bemerker han.”
Den rødgrønne regjeringen har fått velfortjent ros for de økte bevilgningene som har fulgt med Kulturløftet, men med pengene har kulturlivet også fått med en nisse på lasset i form av økt styring. Det kan synes som om mange har vært redde for å kritisere denne utviklingen av redsel for å miste bevilgninger man er avhengige av.
Da kan det være verdt å merke seg at Høyre har støttet hver eneste krone i regjeringens kulturbudsjetter, og faktisk plusset på noen kroner ved å flytte penger fra mediestøtte til kultur.
Det er ikke vi politikere som skal avgjøre hva som er god eller dårlig kunst. Og uansett hvor viktig likestilling, mangfold eller grunnlovsjubileet er må kunstnere og kulturinstitusjoner kunne stå fritt når de utvikler sin kunst og sitt program. Høyres kulturpolitiker på Stortinget, Olemic Thommessen uttrykker det slik til Klassekampen:
”Brevene fra Kulturdepartementet har vært en vekker for mange. Flere og flere innser at Arbeiderpartiet har et instrumentelt syn på kulturen. Kulturinstitusjonene skal brukes til å oppnå politiske mål. Vi i Høyre legger isteden vekt på kulturens egenverdi og frihet.”
En av de som har sagt hva hun mener er direktør ved Trøndelag Teater, Berit Tiller. ”Departementet sier hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det. Hvis man skal pålegge kulturen å oppfylle politikernes ønsker mister vi friheten. Det er utmerket at kulturministeren er opptatt av likestilling og integrering, men hun må også være opptatt av kultur,” sa hun på en av Sør-Trøndelag Høyres kulturhøringer i forbindelse med utarbeidelsen av stortingsvalgprogrammet.
I et oppslag 12.mai tar Klassekampen opp temaet:
”Hva skal vi velge? Rause bevilgninger og klare beskjeder om hva vi skal foreta oss, eller færre penger og mer frihet til å gjøre som vi vil? spør Terje Lyngstad ved Sogn og Fjordane Teater. Han er selv medlem av Arbeiderpartiet, men er blitt usikker på hvilket parti som egentlig gir de beste vilkårene for kulturlivet. Høyre har vært den tydeligste forsvareren av frihet i kulturlivet, men er ikke så sjenerøs med pengene som de rødgrønne, bemerker han.”
Den rødgrønne regjeringen har fått velfortjent ros for de økte bevilgningene som har fulgt med Kulturløftet, men med pengene har kulturlivet også fått med en nisse på lasset i form av økt styring. Det kan synes som om mange har vært redde for å kritisere denne utviklingen av redsel for å miste bevilgninger man er avhengige av.
Da kan det være verdt å merke seg at Høyre har støttet hver eneste krone i regjeringens kulturbudsjetter, og faktisk plusset på noen kroner ved å flytte penger fra mediestøtte til kultur.
Det er ikke vi politikere som skal avgjøre hva som er god eller dårlig kunst. Og uansett hvor viktig likestilling, mangfold eller grunnlovsjubileet er må kunstnere og kulturinstitusjoner kunne stå fritt når de utvikler sin kunst og sitt program. Høyres kulturpolitiker på Stortinget, Olemic Thommessen uttrykker det slik til Klassekampen:
”Brevene fra Kulturdepartementet har vært en vekker for mange. Flere og flere innser at Arbeiderpartiet har et instrumentelt syn på kulturen. Kulturinstitusjonene skal brukes til å oppnå politiske mål. Vi i Høyre legger isteden vekt på kulturens egenverdi og frihet.”
Frihet av Eli Stav
Kjetil Utne (H), Trondheim, Trondheim bystyre Guro Angell Gimse (H), Sør-Trøndelag fylkesting
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar