som tror du har tapt
så vakker du er
I smerten og strevet
er ryggen like rank
og viljen standhaftig
I nesegrus beundring
tar jeg, din hjelper
imot deg
og skjønner fort
av dine mørke
gnistrende øyne
at du igjen
vil ta opp kampen
Din frihet
ligger der framme
et sted
under et lag av
ørkensand
Stille,umerkelig
og årvåkent
beveger du deg
mot målet
Det kan ta år
før du kan bryte
løftet du gav ham og de
som krenket deg
Jeg, din hjelper
kan ikke annet
enn å håpe og be
om at din utholdenhet
og vilje
er seiglivet
og at din frihetsdag
kommer snart
Ære være deg
skammen var aldri din
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar