INGEN MICHELIN-STJERNE FOR NORGE I VEIBYGGING

Jeg trodde ikke mine egne ører her forleden, da det ble kjent at formannskapet i 

Trondheim slutter seg til en utbygging av E6 med bare to veibaner. De mener det er alt for

dyrt å bygge fire felt til Støren. Hva som er bakgrunnen for denne defensive holdningen 

før Nasjonal Transportplan er vedtatt, vites ikke. Det er nå vi skulle ha stått sammen for å 

få mest mulig statlige midler til denne viktige veibiten i Trøndelag. 

Veiutbygging i Norge er en komplisert prosess. Det er så og si umulig å planlegge helhetlig

når det gjelder utbygging av hovedfartsårene i landet. Samordning med andre kommuner skjer, 

men møtene blir mange, prosessene tunge og tiden går. Lokaldemokrati og grundige utredninger

når et stort arbeid skal settes i gang er viktig, men dagens modell for veiutbygging er for byråkratisk og kokkene er for mange. Når kokkene til og med begynner å slå hverandre i hodet med hver sin sleiv, skjønner man at maten aldri kommer på bordet. 

I tillegg til ulike standpunkt i kommunene har også Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Norges Vassdrags- og energidirektorat, Jernbaneverket og Statens vegvesen sitt å si. 

Beslutningsprosessene er uhorvelig lange og det kan synes som at ren og skjær flaks er det som skal til, for å komme i mål med en veistubb. 

Over hele landet skjer utbyggingen av våre viktigste veikorridorer klattvis. Unntaket er noen få såkalte OPS-prosjekter (Offentlig og privat samarbeids prosjekter) hvor veiene finansieres gjennom det offentlige, men bygges av private aktører. Byggingen av E39 mellom Øysand og Bårdshaug i Sør-Trøndelag er et eksempel på et slikt prosjekt, gjennomført i rekordfart med åpning to måneder før planen. Det ble i tillegg framforhandlet en totalentrprise som kontraktsfestet vedlikeholdet på veien 25 år fram i tid. Prosjektet er å anse som en suksess. Det er uforståelig at ikke flere strekninger bygges mer helhetlig og raskere.


Hvordan greier  så Sverige å bygge bedre og breiere veier i et langt høyere tempo, uten et stort omfang av bompengefinansiering? Hva er grunnen til at alt er så langtekkelig og fryktelig dyrt hos oss? Annerledeslandet Norge er også annerledes i sin prioritering av veiutbygging. Kulturlandskap og jordvern er viktig for Norge. Vi legger vekt på å beholde landet slik det er i størst mulig grad, noe som i utgangspunktet er viktig. 

I Sverige er innstillingen ganske annerledes. For at landets økonomi i det hele tatt skal ha en mulighet, må de legge til rette for en infrastruktur som gjør industrien konkurransedyktig. I Norge har vi verdens beste velferdssamfunn, basert på vår sikkerhet i oljeinntekter, og vi slipper foreløpig å optimalisere driften av landet.

Hvor lenge denne tilstanden vil vare, er uklart. Kanskje 30,40 eller 50 år, og det er lenge til det. Likevel, det hadde vært greit om E6 stod klar når vi trenger et annet bein å stå på. Kanskje kan du bidra ved bruk av stemmeretten ved neste stortingsvalg? Og kanskje fører det til en Michelin-stjerne eller to i veibygging.